Flere virksomheter må tørre å "drepe” sine egne idéer

Norske virksomheter står i dag overfor en rekke fremvoksende utfordringer og problemstillinger for å holde seg konkurransedyktig. De må forholde seg til nye trender og bransjeglidninger, møte usikkerhet og konkurranse fra utlandet samt nye krav til bærekraft og sirkulære forretningsmodeller.

Samtidig må de finne nye måter å nå ut til kundene på, finne nye inntektsstrømmer og skape nye produkter og tjenester som gir kundeverdi. Det er ingen liten eller enkel oppgave. I den omstillingen må flere virksomheter tørre å utfordre seg selv, utforske mange muligheter i parallell og ikke minst “drepe” de idéene som ikke gir resultater før det koster dem dyrt.

“What’s your kill ratio?” er en av de viktigste spørsmålene den anerkjente innovasjonsguruen Alexander Osterwalder stiller selskaper som er midt i en større innovasjonsprosess. Grovt forenklet er budskapet følgende; For å finne den ene ideen du kan tjene penger på må du “drepe” 90 prosent av idéene gjennom en strukturert filtreringsprosess. Osterwalder argumenterer for at en organisasjon som har en for lav “kill ratio” preges av frykt for å feile og at det er denne frykten som kveler innovasjonstakten.

Å jobbe på denne måten handler ikke nødvendigvis om å forkaste det virksomheten allerede er gode og tjener penger på. Noen ganger er det helt riktig å kapitalisere på det man allerede har, men dette bør ikke være et insentiv for å ikke utforske helt nye forretningsområder. 

For å jobbe mer strukturert med innovasjon må man tørre å utforske og utfordre egen kjernevirksomhet på hvor vekst og nye inntektsstrømmer skal komme fra i fremtiden, samtidig som man fortsetter å kapitalisere på de produktene eller tjenestene som allerede skaper verdi. En god balanse er altså nøkkelen. I denne utforskningsprosessen må flere virksomheter tørre å stoppe de ni idéene som er feil og heller dyrke frem den ene med potensial. Dette gjøres ved å jobbe strukturert med hypoteser, testing og validering i et langsiktig perspektiv.

De fleste som i dag jobber i roller med et innovasjonsansvar er godt kjent med Osterwalders metodikk og budskap. Men det er de færreste som etterlever prinsippet om høy “kill ratio”. Ikke fordi det er mangel på kunnskap om metodikken, men fordi det kan oppleves som unødvendig og ikke minst ubehagelig å skrinlegge et nytt produkt eller tjeneste du virkelig har forelsket deg i, og som du har brukt lang tid og betydelig med ressurser på å utvikle. Å frigjøre seg fra denne tilnærmingen kan være utfordrende. Å jobbe strukturert med innovasjon og nyutvikling krever både at man investerer tid og kapital – det er ikke noe som man løser i en workshop eller i en designsprint alene.

Det kan for mange virke unødvendig å bruke mye tid, penger og ressurser på å jobbe med innovasjon på denne måten. Det er allikevel en helt nødvendig prosess. Fallhøyden ved å hvile på laurbærene (særlig i gode tider) når forretningssiden tilsynelatende går på skinner er stor, da man ikke er rustet for nye disruptive krefter, ny konkurranse og endrede krav i markedet. Vi kjenner alle til de mest tynnslitte eksemplene som Kodak, Blockbuster og Myspace. De fikk smertelig erfare konsekvensene av mangelen på kannibalisering og gode innovasjonsprosesser. Deres skjebne er derimot ikke en indikasjon på at disrupsjon er utenfor virksomhetens kontroll.

Innovasjon handler i stor grad om å navigere i denne usikkerheten og ikke minst hele tiden gjenoppfinne egen virksomhet. Ved å jobbe strukturert med hypoteser, testing og validering - på et tidlig nok stadium i innovasjonsprosessen – får man bukt med usikkerheten. Det er på denne måten man sikrer at tjenesten, forretningsmodellen eller konseptet har livets rett. “What’s your kill ratio?” er vårt returspørsmål til ledere og beslutningstagere som vil jobbe smartere og mer strukturert med innovasjon.