Hvor ble det av generalistene?

I følge rapporten “Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover” henger norske bedrifter etter i digitaliseringen, målt opp mot våre naboland i Norden. Vi er riktignok foran resten av EU om det er en trøst. I løpet av de siste årene har adopsjon av skyteknologi og pandemiens krav til bedre digitale verktøy virkelig skutt fart på digitaliseringsviljen. Økt digitalisering av næringslivet og samfunnet krever både flere med formell kompetanse innen IKT, samt en generell kompetanseheving av den eksisterende arbeidsstokken.

I IT-bransjen fokuseres det imidlertid mest på behovet for det vi omtaler som spesialister, slik som utviklere og designere. Slik jeg ser det fokuseres det altfor lite på generalistene, gjerne i roller som leveranse- og prosjektledere. En leveranseleder er spesialist på å sikre to av de viktigste målene i et prosjekt, nemlig best mulig gjennomføring (helst smidig) og at det som utvikles og designes skaper verdi.

Jeg har jobbet som prosjektleder i mange år og tidligere kategoriserte jeg meg selv som en generalist eller “potet” når jeg skulle oppsummere hva jeg drev med. Det tror jeg ikke jeg er alene om. På engelsk brukes gjerne uttrykket «Jack of all trades is a master of none» og i likhet med «potet» så oppfattes det som en person som kan litt om alt, men ikke ekspert på noe. Det høres litt negativt ut, gjør det ikke?

Dette engelske uttrykket er blitt tatt ut av kontekst, for det opprinnelige er «A jack of all trades is a master of none, but oftentimes better than a master of one». Det å forstå masse om mye er en fantastisk styrke når du jobber i team med andre. Teamet har gjerne spesialister innen ulike områder, men da også en som er spesialist på team og organisering. Behovet for en som forstår tilstrekkelig om alle fagfelt til å koordinere og prioritere effektivt er helt avgjørende for å sikre en god leveranse.

Leveranseledere er altså spesialister på å lede team og organisasjoner gjennom utviklingen av digitale produkter og tjenester. Mange norske bedrifter mangler ofte den kompetansen og sliter med å ta ut den effekten som prosjektet er ment å gi. Løsningene fungerer fint de, men adopsjonen i organisasjonen er treg på grunn av endringsmotstand, lange beslutningsveier og uheldig organisering.

Viktigheten av å ha en person i teamet som forstår nok om forretning, organisasjon og teknologi mener jeg er svært underkommunisert i bransjen. I mange tilfeller ser vi at dette ansvaret legges på noen i organisasjonen som allerede trekkes i mange ulike retninger. I andre situasjoner får designere og utviklere dette ansvaret samtidig som de forventes å levere design eller kode. Resultatet blir sjeldent bra.

Jeg mistenker at dette skjer fordi det er altfor få som har oversikt over alt som skal til for å sikre en god leveranse. Å lede en leveranse av et produkt eller tjeneste er veldig mye mer enn å bare ha kontroll på omfang, tid og budsjett. Å lede mennesker gjennom endringer i markedet og i organisasjonen samtidig som man sikrer gode og raske beslutninger, er en langt større og krevende oppgave.

Hvert enkelt individ i team og organisasjon har sine tanker om hva som er viktigst og hva som motiverer de. En leveranseleder må derfor forstå, tilrettelegge og forventningsstyre for å holde på de gode folkene og tiltrekke seg flere som ønsker å bidra.

Jeg vil slå et slag for alle «poteter» der ute og si at deres rolle er viktigere enn noen gang for at norske bedrifter skal lykkes med digital transformasjon.

Originalt på trykk i digi.no 13.02.22