Har IT-bransjen et omdømmeproblem?

Da jeg begynte på IT-studier for nøyaktig 20 år siden, var jeg ikke overaskende en av svært få kvinner i mitt kull. Etter noen år som freelance-utvikler ble det straks klart for meg at jeg trengte en mer formell utdanning. Jeg tok opp realfag på kveldstid, og kunne endelig gå i gang med drømmestudiene innen det fagfeltet jeg elsker mest.

Da jeg avsluttet min Bachelor noen år senere og startet på Master innen Programvareutvikling, en fellesgrad tilbudt av UiB og HVL, fikk jeg vite at jeg potensielt ville bli den første kvinnen som hadde oppnådd graden. Det gjorde meg først og fremst stolt og begeistret, men samtidig fikk jeg en trist påminnelse om at altfor få kvinner delte min lidenskap for teknologi og programmering.

Siden den gang har jeg lurt på hvorfor ikke flere kvinner har fått øynene opp for hvor fantastisk spennende teknologi faktisk er.

Selv om vi har kommet langt med å utdanne flere kvinnelige teknologer, har dessverre utviklingen gått sakte siden den gang jeg var student. Ferske tall fra NTNU viser at kjønnsfordelingen på mange teknologistudier fortsatt er skremmende skjev.

Av de som for eksempel hadde masterstudiet i datateknologi på NTNU som førstevalg i 2020 var kun 21 prosent kvinner.

Høyskolen Kristiania er et annet eksempel på en av mange andre utdanningsinstitusjoner som i dag har en balansert kjønnsfordeling på søkerne totalt sett, men som med 25 prosent kvinner på teknologistudiene har en uforholdsmessig lav andel kvinner sammenlignet med andre studier. Hvorfor er det fortsatt slik at altfor mange kvinner ikke ønsker å jobbe med teknologi?

Etter mange år som teknologikonsulent har jeg innsett at IT-bransjen muligens har et omdømmeproblem blant kvinner. Jeg tror bildet om at utvikling og programmering er forbeholdt introverte gutter i en mørk kjeller, fortsatt er gjeldende hos mange kvinner som skal velge utdanning.

Dessverre er denne oppfatningen en vrangforestilling om hva det innebærer å jobbe med teknologi. Både næringsliv, utdanningssektoren og beslutningstagere i offentlig sektor må ta tak.

Som teknolog, næringslivsleder og foredragsholder har jeg en ambisjon om å være en rollemodell for alle de kvinnene som har et misforstått inntrykk av hva det innebærer å jobbe med teknologi. Det er også viktig å understreke at dette ikke er deres skyld.

Ansvaret om å fange kvinners interesse for teknologi påligger næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Heldigvis gjøres det langt mer i dag av en rekke ulike organisasjoner for å tette kjønnsgapet enn da jeg var student.

Samtidig er det viktig å understreke at årsaken til denne skjeve kjønnsfordelingen er sammensatt av en rekke ulike faktorer som påvirker valg av utdanning og yrke. En av de viktigste tingene vi som teknologiformidlere kan gjøre er å opplyse. Vi må bli kvitt gutteromstempelet.

For å nå kvinnene må vi i mye større grad snakke om alle de fantastiske løsningene vi skaper med teknologi hver eneste dag. Som teknologer og utviklere er vi med på å endre folks hverdag. Vi skaper fantastiske løsninger innen for eksempel helse, miljø og bærekraft som bidrar til at vi får et bedre samfunn.

Å få bukt med den skjeve kjønnsfordelingen er ikke bare etisk riktig, det vil bidra til at vi kan skape bedre og mer relevante digitale løsninger. Forte_ Digital, konsulentselskapet der jeg jobber, har vokst i rekordfart.

Vi har gått fra 0 til 150 ansatte på 3 år og gikk nylig inn på listen over Norges 500 største IT-selskaper. Det er selvsagt helt fantastisk. Medaljens bakside er at vi i denne prosessen ikke har vært bevisste nok på hvordan vi rekrutterer.

Vi har rett og slett altfor få kvinner i vår teknologiavdeling, og vi trenger flere kvinner for å klare å skape mangfoldige utviklingsteam. I vår bransje snakker man ofte om tverrfaglighet når vi skal utvikle de beste digitale produktene og tjenestene.

Det innebærer ikke bare at vi kombinerer teknologi, design og forretningsforståelse. Det betyr at man også setter sammen mennesker og enkeltindivider med ulike tankesett, kompetanse, ferdigheter og egenskaper – og ikke minst bakgrunn, kultur og KJØNN. Det er på den måten man bygger de beste løsningene, og det er derfor vi trenger flere kvinnelige teknologer.

Vi kan ikke fortsette å bygge løsninger som er laget av menn for menn. Det er ikke bare etisk betenkelig, det er bad business. Hva skjer for eksempel i produkt- og tjenesteutvikling når en løsning er laget av menn og ikke testet på kvinner? Man risikerer å luke vekk 50 prosent av en potensiell kundegruppe fordi man ikke har forstått målgruppens behov.

Å jobbe med teknologi er variert, praktisk og ikke minst samfunnsnyttig. Som teknologer skaper vi løsninger og infrastruktur for et bedre samfunn. For å få bukt med dette omdømmeproblemet må vi som teknologer ta ansvar for å fortelle denne historien.

Originalt på trykk i Digi.no 01.oktober 2020