Arkitektintervjuet: – Det er aldri feil å gjøre ting riktig!

Anders, den gang gutt 26, startet som utvikler i 1997. På den tiden var sluttbrukeren noe annet enn i dag.

– Vi skrev software for eksperter eller spesialiserte fagfolk, som så ble sendt på kurs for å lære seg akkurat dette systemet. Hvis det fantes et manuelt system fra før, skulle det helst være så likt som mulig dette – slik er det ikke i dag, sier han.

Det store paradigmeskiftet kom noen år senere, da man begynte å programmere mot web i større grad. Han utdyper dette med å forklare at det førte til en annen forventning om hva en sluttbruker skal møte. 

– Vinneren ble de som klarte å designe ting som gjorde jobben effektivt, og var intuitivt.

Samtidig ble det også en annen forventing til kode etter hvert som teknologien ble bedre.

– Man kodet for CPU’en i gamledager, hvor til og med korte variabelnavn hjalp deg. Det trenger man ikke lenger. Man skal skrive koden for den neste programmereren, forklarer han engasjert.

Det finnes alltid en måte å skrive kode mer kompakt på, men Anders sine holdninger til kode og infrastruktur er altså kvalitet over kompleksitet. Spesielt i form av lesbarhet for den eller de neste som finner veien inn til akkurat hans kode, som kanskje skal bruke den videre for nye funksjoner. Eller bare forstå hva systemet egentlig gjør.

Når samtalen vris mer i retning arkitektur og arkitekt-rollen, blir jeg sittende og lure på om det er tosidigheten i Anders, altså gutten med erfaring, som gjør han til en så dyktig teknisk arkitekt. For også i arkitektur finnes det fronter som skal virke sammen for at helheten skal fungere. 

– Arkitektur handler jo om dualiteter som skal samspille.

For det er jo slik, informerer Anders, at en god arkitektur skal fungere ut mot sluttbrukeren av systemet, men det skal også være ‘fit for purpose’ på innsiden. 

Han utdyper:

– Det betyr at arkitekturen må klare å balansere ulike behov slik at kravstilleren får det de trenger i form av gode, intuitive og relevante brukerflater. Samtidig skal back-end settes sammen til å kunne støtte både nåtidens behov, og også fremtidens ukjente behov.

Det vi vet, vi i denne bransjen, er at et godt designet system bare putrer og går og fungerer, uavhengig av hva som leveres ut mot brukeren, og ikke på tross av. Det finnes jo mange nok eksempler hvor mangel på arkitekturstyring har fått store og ikke minst dyre konsekvenser, hvor noen ‘skal bare’, som så får uante konsekvenser et stykke nedover linja.

I praten om disse konsekvensene og hva alt dette som kan gå galt egentlig er, så sier Anders:

– Jeg har en saying jeg alltid har brukt når jeg har holdt kurs: Det er aldri feil å gjøre ting riktig!

Han forklarer at det å ikke gjøre arkitekturarbeidet fra starten av kan bli svært dyrt, spesielt hvis man ikke har tatt høyde for ting som vekst og skalerbarhet. Eller det kan bli så uoversiktlig at det ikke lar seg teste skikkelig, noe som er svært kritisk. 

– Og så ender man opp med å måtte bygge alt fra starten av, bare fordi man ikke tok seg tid innledningsvis. En dyktig arkitekt vet dette, fortsetter han. 

Han forteller at det handler om å skape balanse. En arkitekt gjør dette ved å være den som skaper en bro mellom bestiller og utfører. En dyktig arkitekt er altså en person som er ydmyk og lytter til de rundt seg, tar lærdom av dem og har diplomatiske evner til å finne de riktige kompromissene til riktig tid og sted. Og ikke minst en som evner å omsette dette til løsningsforslag. 

– Arkitekten må kunne sortere alt til noe action.

Han snakker da om å ha beslutningsevne. For Anders er en dyktig arkitekt gjerne en person som har evnen til å både løfte blikket og se det store bildet, men som også har evner ned på kodenivå til å forstå detaljene.

Anders sine beskrivelser er treffende, og viser at arktitektrollen er krevende. Det krever en viss mengde erfaring, og en viss mengde og type egenskaper. Særlig for å bli en god arkitekt. Det er kanskje ikke for enhver utvikler å ta den retningen.

Men de som gjør det, slik som Anders, har som regel en sterk interesse for faget, og fordi de etter hvert har opparbeidet seg nok erfaring til å forstå noe mer eller noen større helheter enn de kanskje gjorde før. 

Anders vil også veldig gjerne at flere opparbeider seg noe av denne forståelsen tidligere, og har i Forte Digital startet opp noe han kaller «Arkitektspireprogrammet».

«Vel», sier Anders og drar litt på det.

– Det er jo slik at vi arkitekter fort kan bli ansett som noen eldre folk som oppleves litt unapproachable. Så vi snakket litt om å skape bevissthet om hva vi gjør, og ut av dette oppsto det en tanke om hvordan vi kunne jobbe mer mot de en ofte har kalt ‘arkitektspirer’. 

Anders tok spakene og skisserte et opplegg vi i Forte Digital altså kaller «Arkitektspireprogrammet». Idéen med programmet er å identifisere utviklere og andre som har ambisjoner i retning av arkitektfaget, fange de opp tidlig og stimulere til å hjelpe dem på veien.

Det er ikke noe uttalt mål at alle spirene skal ende opp som arkitekter, ei heller noen fast tidsplan for hvor lang tid det skal ta å komme dit.

– Veien er målet, liksom, sier han engasjert og fortsetter:

– Og i forbindelse med arbeidet med spireprogrammet oppsto begrepet Den Empatiske Arkitekt, hvor jeg tenker at en arkitekt skal være god mot oppdragsgiver, kode, medarbeidere, data, prosesser, interfaces, med-spirer og så videre.

Får vi til dette vil Forte Digital, og i forlengelse våre kunder, potensielt ha et fortrinn i årene som kommer. Arkitektspireprogrammet, som Anders altså er ansvarlig for, er i en oppstartsfase og vil gå i gang med sine første kurs høsten 2024 – noe flere i selskapet gleder seg til å følge og se resultatene av. 

Vår avsatt tid til denne praten nærmer seg slutten, men vi toucher litt inn på fremtiden, og hva den vil bringe. Blant annet snakker vi litt om AI.

Anders har ikke så mye å legge til i den diskusjonen som ikke allerede er sagt, men igjen møter vi en dualitet. Denne gangen kanskje mer som Janus, denne romerske guden med to ansikt som blant flere ting representerer begynnelser og avslutninger, men også døråpninger.

– Det kan brukes både destruktivt, og konstruktivt. Vi vet rett og slett ikke ennå, men vi skal jo huske på at de sa at masse jobber kom til å forsvinne da internett kom – og så ble det bare flere jobber.

Jeg prøver å dytte litt mer på han om hva han tenker om fremtiden.

"Den som spår om fremtiden lyver" (sitat Tron Øgrim), parafraserer Anders og legger til:

– Men det blir spennende å se.

Det er lett å stille seg bak den påstanden.