Tre viktige IT-prinsipper statsråden må ta innover seg

John Kårikstad

Hvordan bør offentlig sektor digitaliseres? Og hvordan kan man unngå store og dyre offentlige IKT-prosjekter der nesten alt har gått galt? Det er noen av de viktigste spørsmålene Karianne Tung bør stille seg når hun nå trer inn i rollen som ny “digitaliseringsminister”. Om den nye statsråden skal kunne sette Norge i det digitale førersetet er det særlig tre områder innen IKT-forvaltning som bør etterleves.

Denne uken bli det klart at Karianne Tung (Ap) er ny statsråd for IT- og forvaltningspolitikk i det nyopprettetede departementet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. I en rykende fersk pressemelding heter det at Digitaliserings- og forvaltningsministeren skal være en pådriver for å utvikle nye teknologiske løsninger som skal utvikles nært brukerne.

Jonas Gahr Støre sier i samme pressemelding at “økt bruk av teknologi og digitalisering påvirker hverdagen til hver og en av oss, men også samfunnet som helhet. Det gir enorme muligheter, men krever også kunnskap, styring og regulering.” Det høres både fint og flott ut, men på ingen måte en enkel oppgave.

Den nye “digitaliseringsministeren” har en stor og viktig oppgave foran seg, ikke bare politisk, men også i å sette retning for hvordan offentlige IKT-prosjekter skal styres og organiseres. Når Karianne Tung og andre offentlige instanser nå skal jobbe ut en ny og bedre digitaliseringsretning for offentlige IT-prosjekter, bør det være med utgangspunkt i følgende tre prinsipper: Brukersentrisk tilnærming, tverrfaglig organisering og små moduler fremfor store monolitter.

Støyet rundt Helseplattformen er et illustrerende eksempel i rekken av feilslåtte IT-prosjekter.

Adopter en brukersentrisk tilnærming

For å sikre at de nye teknologiske løsningene utvikles nært brukeren må man åpenbart adoptere en brukersentrisk tilnærming. Selv om etater som NAV m.fl. langt på vei har adoptert tilnærmingen, har de fleste offentlige IT-prosjekter vært drevet frem av teknisk spesifikasjon fremfor å fokusere på hvilken verdi som skal skapes for brukerne. For å endre dette må man skifte fokus fra teknisk spesifikasjon til hvilken verdi som skal skapes.

Hvilke målgrupper eller brukere er løsningen til for? Hvilke kjerneaktiviteter er det disse brukerne ønsker å utføre? Hvilke behov, smerter og problemstillinger opplever de i dagens situasjon? Og hvilke av disse problemstillingene tror vi det er mest verdifullt å løse? Brukersentrisk produktutvikling handler om å identifisere de viktigste problemstillingene som er verdt å løse hos brukeren. Det er en leveransemodell og en måte å jobbe på som bør være førende for videre digitalisering av offentlig sektor.

Tenk produktorientert. Tenk tverrfaglig

Forskjellige perspektiver er en styrke, uansett om det er i en prosjektgruppe eller i et styre. Tverrfaglige team der utviklere, designere og forretningsutviklere jobber tett, er kjent for de fleste. Med et tverrfaglig team som jobber tett sammen, unngår man tradisjonelle overleveringer og man får et team som jobber mer effektivt sammen, tar raske avgjørelser og unngår å miste fart.

Gjennom en agil og smidig prosess kan teamet sammen endre fokus og kurs basert på input fra brukere eller virksomheten. Riktig kompetansemiks og rammebetingelsene som teamet jobber under, er avgjørende for å sikre god fremdrift. Å skifte fokus fra leveranseområder til produktområder er et viktig prinsipp for tverrfaglig organisering. Det sikrer hastighet og omstillingsevne slik at man får en produkt- og behovsorientert organisering. Her har offentlig sektor en vei å gå.

Gå fra store systemer til små moduler

Problemene knyttet til Helseplattformen er kjent for de fleste som jobber i IT-bransjen. Støyet rundt Helseplattformen er et illustrerende og ikke minst kostbart (nær 4 milliarder!) eksempel i rekken av feilslåtte IT-prosjekter, både i offentlig og privat sektor. Årsaken til at slike prosjekter sklir ut er selvsagt sammensatt og kompleks, men har ofte det samme kjerneproblemet: Man bygger digitale løsninger på feil arkitektur.

Det er fortsatt (dessverre) vanlig å bygge store monolitter som bare vokser og vokser. Den store monolitten blir til slutt så stor og kompleks, at alle fremtidige investeringer går med til å fjerne teknisk gjeld og rette feil fremfor å bygge nye verdifulle tjenester. Svaret er selvsagt å bygge en fleksibel og skalerbar digital plattform som består av mange små, isolerte tjenester – populært kalt mikrotjenester. Dette er tjenester som er uavhengige av hverandre og som kan endres i takt med nye/endrede behov, ofte uten at det påvirker andre deler av løsningen.

En slik digital plattform sikrer at man enklere og raskere kan gå fra idé til digital tjeneste. Plattformen fjerner unødvendige hindringer, som det å ikke få tilgang til data fra interne systemer på grunn av intern organisering, gamle IT-systemer med ulike begrensninger eller lange endringsbestillinger hos IT. Dette er velkjente og ikke minst frustrerende problemer hos mange, også i store offentlige IT-prosjekter.

“Det er helt avgjørende at vi lykkes med å bruke teknologien godt, blant annet for å gjennomføre den grønne omstillingen vi står midt oppe i, og for å håndtere de utfordringene som følger av at vi blir flere eldre. Vi må legge til rette for et samfunn der teknologien tjener menneskene.”, sa Støre i samme pressemelding.

For å realisere denne ambisjonen må vi gi menneskene og organisasjonene som skal utvikle de beste offentlige digitale tjenestene de riktige rammebetingelsene for å lykkes. Virksomhetsmodell, organisasjon og teknologi må spille på lag. Å ta innover seg og adoptere overnevnte punkter er et stort steg i riktig retning for å skape det Støre kaller “en mer effektiv stat”.

Originalt på trykk i digi.no 18.10.2023.

Relevant innsikt