Ine Oftedahl: – Jeg vet nok til å vite når noen snakker bullshit.

Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB, har tilbrakt hele sin karriere i Norges største bank. Hun mener at smart bruk av data handler like mye om kommunikasjon som teknologi.

– Vi har ett enkelt mandat: Skap verdi med data. Med såpass frie tøyler er det veldig gøy å utforske alt det spennende vi kan gjøre med data.

Oftedahl tror kommunikasjon er nøkkelen til å lykkes med å få med seg hele organisasjonen til å bli mer datadrevet.

– Jeg ser på min rolle som en brobygger. En slags oversetter. Fire milliarder transaksjoner i året skal danne en historie som folk synes er spennende. Vi må få de som ellers ikke er så interessert i tall og data til bli superengasjert, både internt og eksternt.

Forte Digital møter Oftedahl på et møterom ved kantinen i DNBs hovedkontor i Barcode. Klokken er 11:30 og mer enn 4000 bankfolk er i gang med å spise lunsj. Bare kantinen alene er større enn kontorlokalene til mange norske bedrifter.

– Vi må avmystifisere data og gjøre det lett tilgjengelig, forståelig og gøy å bruke. Særlig i en såpass stor organisasjon som DNB. Det handler om å få hver og en til å bli litt mer datadrevne for å skape verdi for våre kunder. Det er en modningsprosess som krever fokus på kompetanseutvikling og ikke minst masse kommunikasjon.

Oftedahl forklarer at avdelingen på syv ikke bare jobber med tallknusing, men også med hvordan de kan tilgjengeliggjøre informasjonen på en måte som resten av den tradisjonelle banken forstår. Resultatet har fått navnet Innsiktsfabrikken og er en dataplattform hvor man finner innsiktsprodukter som er bygget på transaksjons- og kundedata.

Målet er å videreforedle dette i produktutvikling, analyse og kundedialog for alle som jobber i DNB.

– Det handler om å erstatte magefølelsen med fakta. Alt DNB skal gjøre fremover skal bygge på data, både i organisasjonen og hva som skjer ut mot kundene. Det er det som legger grunnlaget for ny verdiskapning og innovasjon i DNB.

Min kollega Pål Werdenhoff skrev nylig kronikken “Hvor mange sannheter kan vi operere med før det brekker?”. Her argumenterer han for at flere virksomheter må jobbe mot å få én sannhet i organisasjonen. Det høres ut som dere er på god vei dit.

– Det er et nydelig begrep. I et stort konsern som oss er det mange som har egne Excel-ark og egne sannheter på tvers av ulike avdelinger. Innsiktsfabrikken skal være bygget på én sannhet for alle som jobber i DNB. Da må dataene være av kvalitet. Fire milliarder transaksjoner per år påkoblet kundedata krever mye rydding og kvalitetsarbeid.

I den globale undersøkelsen Digital Banking Maturity 2023 har konsulentselskapet Deloitte kartlagt den digitale modenhetsgraden på tvers av ulike banker og hvordan ny teknologi kan skape konkurransefortrinn i bransjen.

Her trekkes personalisering og relevante kundeopplevelser frem som avgjørende for å bli klar for fremtiden. Smart bruk av data pekes på som en av de viktigste ingrediensene for å lykkes.

– Vi har bransjens beste data, rett og slett fordi vi har enormt mange kunder med et stort demografisk spenn. Å utnytte dette vil gi oss en spydspiss som få av våre konkurrenter kan matche. Det er helt åpenbart at data skal bli et konkurransefortrinn for oss og være en del av alt vi gjør ut mot kundene.

Oftedahl og hennes avdeling har blant annet jobbet mye med hvordan DNB kan hjelpe bedriftskunder å ta mer datadrevne beslutninger, enten i form av konkurrentanalyser, kundeinnsikt eller “cash cows” som enda ikke er utnyttet.

For privatkunder handler det om å gjøre noe så enkelt som å gi relevant kontekst for transaksjoner slik at de slipper å ringe kundesenteret når de ikke forstår hva som er trukket fra konto. Smart bruk av data har stått i sentrum for denne utviklingen.

– Det viktigste vi som bank forvalter er ikke penger, men tillit. Vi jobber med sensitive kundedata. De kan vi ikke bomme på eller misbruke. Tillit er vårt fremste konkurransefortrinn.

Oftedahl tror at fremtidens bank vil se svært annerledes ut. Tillit vil være avgjørende, mener hun.

– Den tradisjonelle banken slik vi kjenner den i dag vil endre seg i takt med et mer fragmentert marked, ny konkurranse og forretningsmodeller. De som klarer å knekke koden på tillit, relevans og personalisering vil vinne kundene.

Som alle andre i samfunns- og næringslivet følger Oftedahl nøye med på hva som skjer innen kunstig intelligens. Hun advarer mot å bli en del av det hun kaller “AI-halleluja-koret".

– Jeg har et ambivalent forhold til AI fordi det er utrolig mye hype som bare forsvinner opp i skyene. På den måten kan Ola Nordmann og tradisjonelle virksomheter få for store forventinger til hva AI kan løse. AI er ikke en magisk knapp som fikser alle dine problemer og ønsker.

Oftedahl er samtidig tydelig på at utviklingen går såpass fort at AI vil være utslagsgivende i alt vi gjør fremover. Hun tror på en balanse mellom sunn pessimisme, lærevillighet og nysgjerrighet.

– Det kan være vanskelig å skille hype fra gode business-caser. Jeg tror på kjedelig AI. Start med å krabbe før du skal springe. Da trenger du folk som skjønner AI, men som ikke blir med i halleluja-koret. AI er en modningsprosess. Selv om jeg ikke er teknolog i bunn, så er jeg på et nivå at jeg vet nok til å vite når noen snakker bullshit.